Snorking, søvnapné og kjeveortopedi
English: Read the English version here.
Når bør du kontakte fastlegen – og hva kan MARPE faktisk bidra med?
Mange kontakter kjeveortoped fordi de snorker, har tett nese eller har lest at utvidelse av overkjeven kan forbedre pusten. En smal overkjeve kan være relevant hos enkelte, men snorking og søvnapné har flere mulige årsaker og kan ikke diagnostiseres ved en kjeveortopedisk undersøkelse alene.
Start hos fastlegen
Snorking betyr ikke nødvendigvis at du har søvnapné. Ved observerte pustestopp, oppvåkning med gisping, uttalt snorking, morgenhodepine eller søvnighet på dagtid bør du først kontakte fastlegen.
Fastlegen vurderer behovet for videre utredning. I Norge utredes søvnapné hovedsakelig ved øre-nese-hals- eller lungeavdeling, vanligvis med respiratorisk polygrafi eller polysomnografi.
CBCT, profilrøntgen, bilder av svelget eller funn av en smal gane kan ikke alene bekrefte eller avkrefte søvnapné.
Søvnapné er mer enn et trangt luftveirør
Ved obstruktiv søvnapné blir luftveien i svelget gjentatte ganger trang eller kollapser under søvn. Flere mekanismer kan bidra:
anatomien og hvor lett luftveien kollapser
hvor godt musklene i svelget aktiveres under søvn
stabiliteten i hjernens regulering av pusten
hvor lett personen våkner ved en pusteforstyrrelse
Kombinasjonen varierer fra person til person. Derfor kan én behandling som bare endrer anatomien, ikke forventes å løse problemet hos alle.
Tett nese og søvnapné er ikke det samme
Nesetetthet kan gjøre nesepusting vanskeligere, bidra til snorking og redusere toleransen for CPAP. Behandling som forbedrer nesepassasjen kan derfor være nyttig, men behandling av nesen alene har ikke dokumentert effekt som generell behandling av søvnapné.
Ved vedvarende problemer med nesepusten bør dette vurderes av fastlege eller øre-nese-hals-lege.
Kan MARPE behandle søvnapné?
MARPE brukes først og fremst ved en reelt smal overkjeve, kryssbitt eller et dokumentert breddeavvik mellom kjevene. Behandlingen kan utvide nesehulen og hos enkelte redusere motstanden ved nesepusting.
Små studier av nøye utvalgte voksne har vist mulig bedring i pustemålinger og symptomer. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset, hovedsakelig kortvarig og ikke tilstrekkelig til å anbefale MARPE som rutinemessig eller primær behandling av søvnapné.
En økning i luftveisvolum på CBCT dokumenterer heller ikke at søvnapné er behandlet. Dette krever en ny medisinsk søvnregistrering.
Hos barn er dokumentasjonen heller ikke tilstrekkelig til å anbefale ekspansjon utelukkende for å behandle eller forebygge søvnapné. Behandlingen bør ha en tydelig kjeveortopedisk indikasjon.
Hva kan kjeveortopeden bidra med?
Kjeveortopeden kan vurdere tannstilling, bitt, kjevenes bredde og kraniofaciale forhold. Dersom søvnapné allerede er medisinsk utredet, kan kjeveortopedisk eller odontologisk behandling inngå i et tverrfaglig behandlingsforløp hos utvalgte pasienter.
En søvnapnéskinne som fører underkjeven fremover er en dokumentert behandling for enkelte pasienter, men er ikke det samme som en vanlig bittskinne og bør brukes etter medisinsk diagnostikk og med kontroll av behandlingseffekten.
Min anbefaling
Har du snorking, pustestopp, nesetetthet eller uttalt søvnighet på dagtid, bør du kontakte fastlegen først. Dersom du i tillegg har smal overkjeve, kryssbitt eller et annet kjeveortopedisk behandlingsbehov, kan dette vurderes separat.